16 Vitenskapelig bevist helsemessige fordeler av salat

Salat (Lactuva sativa) er en årlig plante som først dyrkes av egypterne. Det har blitt brukt i Unani i århundrer for å behandle mange plager. Denne grønne bladgrønnsaken er en utmerket kilde til viktige næringsstoffer og antioksidanter. Det brukes ofte i salater, smørbrød, supper og innpakninger.

Salat er en rik kilde til vitamin K og A og har mange imponerende helsemessige fordeler. Det kan hjelpe med å kontrollere betennelse, redusere kroppsvekt, fremme hjernens helse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Men det er mer med salat som man må vite. I denne artikkelen diskuterer vi de potensielle helsemessige fordelene, ernæringsprofilen, typer og bivirkninger av salat. Les videre for mer informasjon.

Hva er salat?

Salat er en årlig plante som tilhører tusenfrydfamilien. Den dyrkes oftest som en bladgrønnsak. Det er lett å dyrke, og det krever lave temperaturer for å ikke blomstre.

Selv om salat ser ut som kål, er en forskjell mellom de to vanninnholdet. Kål har mindre vann og er også tøffere enn salat. Salat er sprøere. Den kan også grilles.

I det neste avsnittet ser vi på historien til den grønne grønnsaken.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Hva er salatens historie?

Salat ble opprinnelig dyrket i det gamle Egypt for utvinning av olje fra frøene. Det er bevis på at planten dukket opp så tidlig som 2680 f.Kr.

Planten vises også i forskjellige middelalderske skrifter fra 1098 til 1179 og er spesielt nevnt som en medisinsk urt. Salat reiste fra Europa til Amerika med Christopher Columbus på slutten av 1400-tallet. Bøker utgitt på midten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet snakket om de forskjellige typene salat som finnes i dag.

Salat er kjent for de mange fordelene den gir. I neste avsnitt ser vi på helsemessige fordeler av salat.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Hva er fordelene med salat?

Salat er spesielt rik på antioksidanter som vitamin C og andre næringsstoffer som vitamin A og K og kalium. Denne grønne grønnsaker hjelper til med å bekjempe betennelse og andre relaterte sykdommer som diabetes og kreft. Fordelene blir bare bedre hvis du bruker Romaine-varianten av salat, da ikke alle salat er skapt like. Dessuten er jo mørkere salat, jo mer næringstett er det.

1. Kan bekjempe betennelse

Visse proteiner i salat (eller Romaine salat), som lipoxygenase, hjelper til med å kontrollere betennelse. Dette er bevist i en iransk studie. I følge studien har salat blitt brukt i folkemedisin for å lindre betennelse og osteodyni (smerter i bein) (1).

Vitaminene A, E og K i salat kan bidra til å redusere betennelse (2). Du kan vanligvis inkludere to kopper rå bladgrønnsaker i kostholdet ditt med jevne mellomrom. Andre vitamin K-rike grønnsaker inkluderer grønnkål, brokkoli, spinat og kål. Jo mørkere salaten er, desto flere antioksidanter har den og jo bedre kan den bekjempe betennelse.

Salat er også kjent som smertesikker mat. Det kan aldri bidra til leddgikt eller relaterte smertefulle tilstander. Imidlertid er det behov for mer forskning i denne forbindelse.

2. Kan hjelpe vekttap

En hovedårsak til at salat kan være en ideell vekttapsmat er kaloriene. En porsjon salat inneholder bare 5 kalorier (3). Dessuten hjelper salat med å bygge bro over mikronæringsgapet som ellers er vanskelig å oppnå på et kalorifattig diett.

Salat har også lav energitetthet. Dette gjelder spesielt med Romaine salat, som er 95% vann og tilbyr 1 gram fiber per kopp. Fiber holder deg mett og motvirker binging. Mørkere varianter som romansalat har et høyere næringsinnhold.

Salat er også ekstremt lite fett. Det kan være en god ide å legge til et stort blad Romainsalat i lunsjen. Imidlertid er det ingen direkte undersøkelser som sier at salat kan hjelpe med vekttap.

3. Kan fremme hjernens helse

Ekstreme tilfeller av hjerneskade kan føre til at nerveceller dør, og føre til alvorlige hjernesykdommer som Alzheimers. Salatekstraktene hadde i henhold til flere studier kontrollert denne nevronale celledød på grunn av sin rolle i GSD eller glukose / serummangel (4).

Salat er også rik på diettnitrat. Denne forbindelsen omdannes til nitrogenoksid i kroppen, som er et cellulært signalmolekyl som fremmer endotelfunksjonen. Reduksjonen av endotelfunksjonen bidrar til kognitiv tilbakegang og andre nevrologiske lidelser knyttet til aldring (5). Inntaket av salat kan redusere dette.

4. Kan øke hjertehelsen

Romainsalat er en god kilde til folat, som er et B-vitamin som omdanner homocystein til metionin. Uomdannet homocystein kan skade blodårene og føre til akkumulering av plakk, og derved skade hjertet (6).

Salat er også en rik kilde til vitamin C, noe som reduserer arteriell stivhet og hjelper til med behandling av hjerte- og karsykdommer (7). Det kan styrke arteriene og til og med forhindre hjerteinfarkt. Hvis du inkluderer to porsjoner romansk salat i kostholdet ditt daglig, kan det holde hjertet ditt sunt.

Salat inneholder også kalium som senker blodtrykket og forhindrer hjertesykdom. Salatforbruk kan også øke HDL (det gode kolesterolet) og redusere nivåene av LDL (8).

Salatinntak er også forbundet med forbedret kolesterolmetabolisme, ifølge en annen studie. Det øker også antioksidantstatusen i kroppen. Regelmessig forbruk av salat kan beskytte en mot hjerte- og karsykdommer

5. Kan bidra til å bekjempe kreft

Salatforbruk har vært knyttet til redusert risiko for magekreft, spesielt i deler av Japan hvor grønnsaken tas regelmessig (9).

Salat er en ikke-stivelsesholdig grønnsak. En rapport fra World Cancer Research Fund antyder at ikke-stivelsesholdige grønnsaker kan beskytte mot flere typer kreftformer, inkludert munn, svelg, spiserør og mage (10). En annen studie ble utført i Japan på røykere med lungekreft. Funnene avslørte at inntak av salat kan ha beskyttende effekter (11).

6. Kan redusere diabetesrisikoen

Studier har vist at greener, spesielt de som salat, kan redusere risikoen for type 2-diabetes. Dette kan tilskrives den lave glykemiske indeksen (effekten av en bestemt mat på blodsukkernivået) av salat.

En kopp salat inneholder også omtrent 5 kalorier og 2 gram karbohydrater (3). Dette faktum gjør det også til et sunt tillegg til et diabetesvennlig kosthold. Romainesalat er å foretrekke fremfor alle andre varianter, da den inneholder essensielle mikronæringsstoffer.

Salat inneholder også laktucaxanthin, et antidiabetisk karotenoid som senker blodsukkernivået og kan være en potensiell behandling for diabetes (12).

7. Kan fremme synshelse

Salat inneholder zeaxanthin, en antioksidant som øker synshelsen. Det er funnet å forhindre aldersrelatert makuladegenerasjon (13). Mørke greener som salat inneholder både lutein og zeaxanthin. Disse bidrar til å fremme synshelse (14).

Romaine salat er også en god erstatning for spinat (en annen veggie god for øynene). Flere andre studier har vist viktigheten av lutein og zeaxanthin for å øke øyehelsen og forhindre grå stær og andre øyesykdommer (15).

8. Kan fremme fordøyelseshelsen

Fiberen i salat fremmer fordøyelsen og avverger andre fordøyelsesplager som forstoppelse og oppblåsthet. Det kan også lindre magesmerter. Imidlertid er direkte forskning begrenset. Salat er kjent for å hjelpe magen til å behandle forskjellige typer mat. Det kan også bidra til å behandle andre problemer som fordøyelsesbesvær (16).

9. Kan hjelpe til med å behandle søvnløshet

Lactucarium, et stoff i salat, beroliger nervesystemet og fremmer søvn (17). Du kan legge til salat i salaten på sen kveld i tilfelle du har problemer med å sovne om natten. Salat inneholder også et annet stoff som kalles laktucin, som induserer søvn og avslapning. Denne veggien ble brukt til og med i middelalderen for å lindre søvnløshet (17).

10. Kan forbedre beinhelsen

Vitaminer K, A og C er viktige i kollagenproduksjonen (det første trinnet i beindannelse). Salat er rik på alle tre av dem (3). Vitamin K hjelper med å bygge brusk og bindevev. A-vitamin hjelper til med utvikling av nye beinceller, hvis mangel kan føre til osteoporose og økt risiko for brudd (18). Vitamin C bekjemper benmangel, som er en av faktorene i aldring.

Utilstrekkelig vitamin K kan føre til osteopeni (redusert beinmasse) og økt bruddrisiko. Tilskudd av dette vitaminet reduserer beinomsetningen og forbedrer beinstyrken (19).

11. Kan øke immuniteten

Selv om det ikke er mye forskning i dette aspektet, kan tilstedeværelsen av vitamin A og C i salat gjøre det til et godt alternativ for å øke immuniteten.

12. Kan være bra for graviditet

Salat inneholder folat. Dette næringsstoffet kan redusere risikoen for fødselsskader (20). Salat er også rik på vitamin K. Mangel på vitamin K under graviditet kan forårsake blødning av vitamin K-mangel. Selv om vitamin K-skudd foretrekkes for å forhindre dette, kan det også hjelpe å ta tilstrekkelig salat (og annen vitamin K-rik mat) (21). Fiberen i salat kan også forhindre forstoppelse, noe som gravide kvinner vanligvis møter. En kopp romansalat inneholder omtrent 64 mikrogram folat (3).

13. Kan forbedre muskelstyrke og metabolisme

Kalium i salat kan øke muskelstyrken. Imidlertid er det ingen undersøkelser som støtter dette. Salat inneholder nitrater som er kjent for å fremme treningskapasitet (22). Disse kan hjelpe til med muskelstyrke og metabolisme, selv om mer forskning er berettiget.

14. Kan forbedre hud- og hårhelsen

Vitamin A i salat kan fremme omsetning av hudceller. Vitamin C det inneholder kan beskytte huden mot UV-stråling. Det forsinker også aldringstegn (23). Fiberen i salat kan avgifte systemet ditt og fremme hudens helse.

Hvis du vasker ansiktet ditt med salatekstrakt eller juice om morgenen, kan det forbedre hudens helse. Anekdotiske bevis antyder at vitamin K i salat også kan fremme hårstyrken. Å vaske håret med salatjuice kan hjelpe.

15. Kan bekjempe anemi

Salat inneholder beskjedne mengder folat. Folatmangel kan også føre til noen former for anemi (24). Folat hjelper også til å bekjempe megaloblastisk anemi, som er en annen type anemi der blodcellene er veldig store og underutviklede (25). Romainesalat kan også hjelpe behandlingen av vitamin B12-mangelanemi (26).

16. Kan holde deg hydrert

Salat er 95% vann (3). Å spise grønnsaken kan holde deg hydrert.

Dette er fordelene med salat. Mens noen av dem ennå ikke er bevist av det medisinske samfunnet, kan du fortsatt inkludere det i kostholdet ditt. I det følgende avsnittet har vi diskutert ernæringsprofilen til salat.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Hva er ernæringsprofilen til salat?

Kolesterol 0 mg	0%
Totalt fett 0,2 g	0%
Mettet fett 0 g	0%
Flerumettet fett 0,1 g
Enumettet fett 0 g
Mengde per 1 blad indre (5 g)
Kalorier 15
Natrium 28 mg	1%
Kalium 194 mg	5%
Totalt karbohydrat 2,9 g	0%
Kostfiber 1,3 g	5%
Sukker 0,8 g
Protein 1,4 g	2%

Vitamin A	148%	Vitamin C	15%
Kalsium	3%	Jern	4%
Vitamin B-6	5%	Vitamin B-12	0%
Magnesium	3%

En kopp salat (36 gram) inneholder bare 5 kalorier og 10 gram natrium. Den inneholder ikke kolesterol eller noen form for fett. Andre viktige næringsstoffer inkluderer:

5 gram fiber (2% av den daglige verdien)

• 5 mikrogram vitamin K (78% av den daglige verdien)
• 2665 IE vitamin A (53% av den daglige verdien)
• 5 milligram vitamin C (11% av den daglige verdien)
• 7 mikrogram folat (3% av den daglige verdien)
• 3 milligram jern (2% av den daglige verdien)
• 1 milligram mangan (5% av den daglige verdien)

Vitamin A i salat er i form av provitamin A-karotenoid, som kroppen omdanner til retinol for å gi fordelene.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Hva er de forskjellige typene salat?

• Butterhead , som har løse blader og en smøraktig tekstur. Denne sorten dyrkes mye i Europa
• Celtuce , også kalt den kinesiske sorten. Den har blader med sterk smak som er lange og avsmalnende.
• Crisphead , som danner tette og tette hoder og ligner en kål. Dette kalles også isbergsalat, gitt sitt høye vanninnhold. En annen form for crisphead er smørsalat eller butterhead, som ligner på en kål. Boston salat er en annen form for smørsalat.
• Looseleaf , som har smakfulle blader som er ømme og delikate. Et par varianter inkluderer det grønne eikebladet og det røde eikebladet.
• Romainesalat , som har et langt hode med solide blader. Dette er den mest næringsrike og mest populære typen salat som brukes i USA. Romaine salat kalles også cos.
• Sommer skarp , som danner moderat tette hoder som har en knasende tekstur. Dette er et mellomliggende mellom crisphead og løst blad type.
• Lammesalat , som har lange skjeformede mørke blader og en smakfull smak.

Som vi så, har romaine den høyeste næringsverdien. Isberg sies å ha det laveste. Disse to typene salat er ganske vanlige. I det neste avsnittet vil vi se på forskjellene mellom de to.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Romaine Salat vs. Isbergsalat

En forskjell mellom de to er deres utseende. Men de viktigste forskjellene oppstår fra ernæringsmessig synspunkt. La oss se nærmere på dem.

• K-vitamin

De fleste former for salat inneholder vitamin K. Men romansalat inneholder 48 mikrogram vitamin K (og det er mye mørkere), mens isfjellvarianten inneholder omtrent 17 mikrogram.

• Vitamin A

En kopp romansalat inneholder over 10 ganger vitamin A tilgjengelig i isfjellskusinen. Førstnevnte inneholder over 4094 IE av næringsstoffet, mens sistnevnte bare har 361 IE av det.

• Andre næringsstoffer

Romaine salat inneholder også litt større mengder fiber og protein.

• Vanninnhold

Isbergsalat har 2 gram vann per porsjon, mens den romanske sorten har 1,5 gram.

Du så variantene. Men hva om du vil kjøpe noen? Og hva med lagringen?

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Hvordan velger og lagrer vi salat

Utvalg

Riktig valg spiller en viktig rolle for å sikre at du kjøper ferske grønnsaker.

• Foretrekk alltid hele salathoder fremfor løse salatblader, ettersom de er ferskere og mer næringsrike.
• Sørg for at bladene er skarpe, ømme og fargerike. Salat kan nytes best hvis den er fersk og skarp.
• Mørkegrønne grønnsaker er gode kilder til vitamin C, folat, betakaroten, jern, kalsium, jern og kostfiber.
• Prøv å se etter mørkfargede blader.
• Salat er deilig så lenge det er friskt.
• Når du handler salat, bør du unngå hauger som er slappe, visne, brunlige eller har rust, flekker eller hull på seg. Du kan finne romansalat som er litt brunaktig langs kantene på de ytre bladene. Dette spiller ingen rolle så lenge resten av hodet er friskt og grønt.
• Du kan kjøpe salat fra nærmeste bondemarked eller supermarked.

Oppbevaring

Salat er en delikat grønnsak, og riktig oppbevaring er avgjørende for å opprettholde friskheten. Lagring av salat er ganske oppoverbakke, da bladene er utsatt for blåmerker hvis de håndteres grovt. Videre varer greener ikke lenge. Derfor bør du gi opp ideen om strømpe salat for fremtidig bruk.

• Isberg og romansalat kan lagres i opptil 10 dager og røde og grønne bladsalater i omtrent 4 dager.
• Den beste måten å oppbevare salat på er å holde den uvasket i en lufttett beholder eller plastpose og oppbevare den i den skarpere delen av kjøleskapet.
• Sørg for at du holder salaten borte fra frukt som produserer etylengass; disse inkluderer epler, bananer eller pærer. De kan akselerere forverringen av salat ved å øke brune flekker på bladene og forårsake ødeleggelse.
• Salatbunker bør kontrolleres for insekter, og bladene som har røtter skal plasseres i et glass vann med en pose over bladene. Dette må oppbevares i kjøleskapet.
• Den vanskeligste delen ved lagring av salat er å opprettholde fuktighetsnivået. For mye fukt kveler salatbladene på grunn av kondens, og får det til å ødelegges raskere. Mer fuktighet resulterer også i mer produksjon av etylengass, noe som øker forfallet og ødeleggelsen. Noe fuktighet er imidlertid nødvendig for å sikre at bladene holder seg skarpe og ikke tørker ut. Salat skal holdes fuktig ved å pakke den inn i et litt fuktig papirhåndkle eller en pose med glidelås. Dette gjør det mulig å absorbere overflødig vann uten å tørke bladene. Den skarpere delen av kjøleskapet er det beste stedet å lagre salat på grunn av kontrollert og jevn fuktighet.

I det neste avsnittet vil vi se på de andre måtene å bruke salat på.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Noen tips om bruk?

De mørke, rikt fargede salatvarianter er de rikeste i næringsverdi, indikert av tilstedeværelsen av vitamin A og andre antioksidanter, som karotenoider og lutein. Du kan bruke salat på følgende måter.

Spiser

Salat spises for det meste rå, så fjern alle brune, slimete, visne eller forfallne blader før servering. Bladene bør vaskes grundig og tørkes for å fjerne smuss eller insekter. Salat brukes oftest i salater av vanlige spisere. Nedenfor er det noen tips for å tilberede salat før du serverer det i form av salat:

• Vask bladene i kaldt vann. Unngå å vaske dem i rennende vann, da det kan skade dem. Klapp bladene forsiktig for å tørke dem.
• Plasser gjengen på skjærebrettet og slå kjernen hardt. Dette vil løsne bladene og gjøre dem lettere å fjerne.
• Hold kjernen fast i den ene hånden og salaten i en annen, vri kjernen for å skille bladene fra den.
• Legg bladene i en salatspinner for å tørke. Riv dem i stedet for å kutte med en kniv slik at de ikke blir blåst.
• Eventuell dressing i salaten skal tilsettes rett før servering, slik at bladene forblir skarpe.
• Forsikre deg om at du legger et fettmedium til salat, som en dressing av olivenolje. Dette fettet frigjør de fettløselige næringsstoffene som skal brukes av kroppen.

Matlaging

Bortsett fra å bli lagt til salater, kan salat også tilberedes og gjøres til retter som kan tjene som en herlig godbit. Å være skarp, mild, myk og smøraktig, kan salat passe enhver smak og utgjøre en del av mange retter, noe som gjør dem mer interessante.

• Denne fantastiske grønnsaken kan braises, dampes, sauteres og grilles for å skape noe som er behagelig for smaksløkene i tillegg til å være næringsrik. Prøv å tilsette litt ekstra virgin olivenolje i halvert radicchio eller romaine salat og grill til de er mykgjort og brunet.
• Salat kan enkelt brukes sammen med andre grønnsaker i burgere, smørbrød og innpakninger.
• Du kan prøve å bruke et helt salathode i en smoothie. Det anbefales å tilsette fruktene og blande dem først og deretter legge salatblader til smoothien. Du kan lage en smoothie ved å bruke frukt som bananer, jordbær eller mango i kombinasjon med et helt hode av romansalat.

La oss ta en titt på noen deilige oppskrifter med salat.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Noen populære oppskrifter som bruker salat?

1. Grønn bringebærsmoothie

Hva trenger du

• 1 kopp salatblader
• ½ kopp hver med frosne bringebær og blåbær
• 1 moden banan
• ½ kopp melk
• 2 ss havre
• 1 ss sukker

Veibeskrivelse

1. Kombiner alle ingrediensene i en blender. Tilsett en kopp is og bland til blandingen er glatt.
2. Server umiddelbart.

2. Salat Caesar Salat

Hva trenger du

• 1 hode med romansalat, revet i bitstykker
• 6 fedd skallet hvitløk
• ¾ kopp majones
• 5 hakkede ansjosfilet
• 6 ss revet parmesanost
• 1 ts Worcestershire saus
• 1 ts Dijon sennep
• 1 ss sitronsaft
• ¼ kopp olivenolje
• 4 kopper gammeldags brød
• Malet sort pepper og salt, etter smak

Veibeskrivelse

1. Hakk tre fedd hvitløk. Kombiner dem i en bolle med majones, ansjos, to ss parmesanost, Worcestershire-saus, sennep og sitronsaft.
2. Krydre med salt og sort pepper etter smak. Kjøl til den er klar til bruk.
3. I en stor stekepanne, varm opp olje over middels varme. Hakk de resterende tre fedd hvitløk og tilsett i den varme oljen. Kok og rør til de blir brune, og fjern deretter hvitløken fra pannen. Tilsett brødterningene i den varme oljen. Kok til de er lett brunet på begge sider. Fjern brødterningene og smak til med salt og pepper.
4. Legg salaten i en stor bolle. Kast den resterende parmesanosten og krydret brødterninger med dressingen.

Du kan også bruke disse ingrediensene til å lage salatpakker, noe som gir en sunn kveldsmat.

Her er noen interessante fakta om salat.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Noen interessante fakta om salat?

• Salat er en grønnsak som er ganske immun mot enhver form for konservering.
• Isbergsalat tar omtrent 85 dager fra såing til modenhet.
• Salat er den nest mest populære ferske grønnsaken i USA, bare bak poteter.
• Thomas Jefferson hadde 19 varianter av salat som vokste i hagen sin i Monticello.
• Kina er verdens største produsent av salat.

Salat er sunt. Men overflødig inntak kan forårsake problemer. I den kommende delen diskuterer vi de potensielle bivirkningene av salat.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Hva er bivirkningene av å spise salat?

• Overflødig vitamin K

Overskudd av vitamin K kan forårsake problemer hos mennesker på blodfortynnende medisiner som warfarin. Overskudd av salat kan redusere effekten av warfarin (27). Derfor, hvis du bruker blodfortynnende medisiner, snakk med legen din før du bruker salat.

• Problemer under graviditet og amming

Salat er trygt i normale mengder. Men det er ingen informasjon om hva som ville skje hvis det tas i overkant. Unngå derfor overflødig inntak.

• Problemer med prostata og syn (vill salat)

Vill salat er et annet utvalg av salat, men det blir veldig sjelden konsumert. Det må ikke tas under graviditet og amming (det kan føre til komplikasjoner, mer forskning er berettiget). Det kan også føre til forstørret prostata og smalvinklet glaukom. Unngå derfor å konsumere den. Mer forskning er imidlertid nødvendig i dette aspektet.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Konklusjon

Salat er kjent for sin utmerkede ernæringsprofil. Fra å bekjempe inflammatoriske sykdommer til å forbedre hud- og hårhelse, kan salat forbedre helsen på forskjellige måter. Det er en god mat for brennende somre med sitt høye vanninnhold. Imidlertid kan overflødig forbruk av denne grønne veggien ha noen bivirkninger. Selv om den ideelle dosen ikke er kjent, hold deg til normale mengder mat. Ved bivirkninger, unngå inntak og snakk med legen din.

Ekspertens svar på lesernes spørsmål

Hva er Devils salat?

Ugress og marihuana kalles også Devils salat noen steder.

Hva med raketsalat?

Det er en løvgrønn og spiselig plante som også kalles arugula.

27 kilder

Stylecraze har strenge retningslinjer for innkjøp og er avhengig av fagfellevurderte studier, akademiske forskningsinstitusjoner og medisinske foreninger. Vi unngår å bruke tertiære referanser. Du kan lære mer om hvordan vi sikrer innholdet vårt er nøyaktig og oppdatert ved å lese redaksjonelle retningslinjer.

• Sayyah, Mohammad, Naghmeh Hadidi og Mohammad Kamalinejad. "Smertestillende og betennelsesdempende aktivitet av Lactuca sativa frøekstrakt hos rotter." Journal of Ethnopharmacology 92.2-3 (2004): 325-329.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15138019

• Ismail, Hammad og Bushra Mirza. "Evaluering av smertestillende, antiinflammatoriske, antidepressive og antikoagulerende egenskaper av Lactuca sativa (CV. Grand Rapids) plantevev og cellesuspensjon hos rotter." BMC komplementær og alternativ medisin 15.1 (2015): 199.

• “Søkeresultater for FoodData Central.” FoodData Central.

  fdc.nal.usda.gov/fdc-app.html#/food-details/169247/nutrients

• Ghorbani, Ahmad, Hamid Reza Sadeghnia og Elham Asadpour. "Mekanisme for beskyttende effekt av salat mot glukose / serummangel-indusert nevrotoksisitet." Ernæringsmessig nevrovitenskap 18.3 (2015): 103-109.

  pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24621063/

• Jackson, Philippa A., et al. "Fremme hjernens helse gjennom trening og diett hos eldre voksne: et fysiologisk perspektiv." Journal of physiology 594.16 (2016): 4485-4498.

  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4983622/

• “Kontor for kosttilskudd - folat.” NIH Office of Dietary Supplements , US Department of Health and Human Services.

  ods.od.nih.gov/factsheets/Folate-HealthProfessional/

• Wilkinson, IB, et al. "Oralt vitamin C reduserer arteriell stivhet og blodplateaggregasjon hos mennesker." Tidsskrift for kardiovaskulær farmakologi 34.5 (1999): 690-693.

  pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10547085/

• Nicolle, Catherine, et al. "Helseeffekt av grønnsaksbasert diett: salatforbruk forbedrer kolesterolmetabolismen og antioksidantstatus hos rotten." Klinisk ernæring 4 (2004): 605-614.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15297097

• Haenszel, William, et al. "Magekreft i Japan." Tidsskrift for National Cancer Institute 56.2 (1976): 265-274.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1255759

• Parkin, DM og L. Boyd. “4. Kreft som kan tilskrives diettfaktorer i Storbritannia i 2010. ” Britisk journal om kreft 105.2 (2011): S19-S23.

  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3252058/

• Gao, Chang ‐ ming, et al. "Beskyttende effekter av rå grønnsaker og frukt mot lungekreft blant røykere og tidligere røykere: en case-control studie i Tokai-området i Japan." Japansk tidsskrift for kreftforskning 84.6 (1993): 594-600.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8340248

• Gopal, Sowmya Shree, et al. "Lactucaxanthin - et potensielt antidiabetisk karotenoid fra salat (Lactuca sativa) hemmer α-amylase og α-glukosidaseaktivitet in vitro og hos diabetiske rotter." Mat og funksjon 8.3 (2017): 1124-1131.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28170007

• Khoo, Hock Eng, et al. "Næringsstoffer for forebygging av makuladegenerasjon og øyerelaterte sykdommer." Antioksidanter 8.4 (2019): 85.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6523787/

• Abdel-Aal, El-Sayed M., et al. "Kostholdskilder til lutein og zeaxanthin karotenoider og deres rolle i øyehelsen." Næringsstoffer 5.4 (2013): 1169-1185.

  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3705341/

• Eisenhauer, Bronwyn, et al. "Lutein og zeaxanthin - matkilder, biotilgjengelighet og diettvariasjon i aldersrelatert beskyttelse av makuladegenerasjon." Næringsstoffer 9.2 (2017): 120.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5331551/

• Pink, DAC og EAVAN M. KEANE. “Salat: Lactuca sativa L.” Genetisk forbedring av vegetabilske avlinger . Pergamon, 1993. 543-571.

  www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biologicsciences/lettuce

• Kim, Hae Dun, et al. "Søvnfremkallende effekt av salatvarianter (Lactuca sativa) på pentobarbital-indusert søvn." Matvitenskap og bioteknologi 26.3 (2017): 807-814.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6049580/

• Tanumihardjo, Sherry A. "Vitamin A og beinhelse: balansegangen." Journal of Clinical Densitometry 16.4 (2013): 414-419.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24183637

• Price, Charles T., Joshua R. Langford og Frank A. Liporace. “Viktige næringsstoffer for beinhelse og en gjennomgang av tilgjengeligheten i det gjennomsnittlige nordamerikanske kostholdet.” Det åpne ortopediske tidsskriftet 6 (2012): 143.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3330619/

• Butterworth, CE, og Adrianne Bendich. "Folsyre og forebygging av fødselsskader." Årlig gjennomgang av ernæring 16.1 (1996): 73-97.

  https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8839920/

• “Kontor for kosttilskudd - vitamin K.” NIH Office of Dietary Supplements , US Department of Health and Human Services.

  ods.od.nih.gov/factsheets/vitaminK-HealthProfessional/

• Robinson, Sian M., et al. "Spiller ernæring en rolle i forebygging og håndtering av sarkopeni?" Klinisk ernæring 37.4 (2018): 1121-1132.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5796643/

• Schagen, Silke K., et al. “Oppdage sammenhengen mellom ernæring og aldring av huden.” Dermato-endokrinologi 4.3 (2012): 298-307.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3583891/

• Khan, Kashif M. og Ishwarlal Jialal. "Mangel på folsyre (folat)." StatPearls . StatPearls Publishing, 2019.

  www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK279618/

• Hariz, Anis og Priyanka T. Bhattacharya. "Megaloblastisk anemi." StatPearls . StatPearls Publishing, 2020.

  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK537254/

• Rizzo, Gianluca, et al. "Vitamin B12 blant vegetarianere: status, vurdering og tilskudd." Næringsstoffer 8.12 (2016): 767.

  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5188422/

• Lurie, Yael, et al. "Warfarin og vitamin K-inntak i farmakogenetikkens tid." British journal of clinical pharmacology 70.2 (2010): 164-170.

  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2911546/